Jeg våknet om morgenen den dagen jeg fylte 45 år. Jeg følte meg ikke særlig
>bra, men håpet min kone ville gratulerer meg med dagen. Til min store
>skuffelse sa hun ikke engang god morgen.
>Ved frokostbordet snakket ikke engang barna til meg. Da jeg kom på jobben
>gratulerte min sekretær meg med dagen! Jeg ble veldig glad, for hun var den
>eneste av mine kollegaer som husket på det.
>Ved lunsjtider sa min sekretær:
>"kanskje vi skulle spise lunsj sammen?"
>Jeg svarte at det var det hyggeligste som hadde skjedd
>meg den dagen, så vi dro for å ta et glass og noe å spise sammen.
>På vei tilbake sa hun: " hvorfor skal vi egentlig dra tilbake til jobben på
>en slik dag?"
>- og så foreslo hun at vi skulle dra hjem til henne i stedet.
>Etter å ha fått servert en drink i hennes leilighet sa hun:
>"er det greit at jeg tar på noe mer uformelt?"
>Jeg svarte "for et spørsmål!" og tenkte for meg selv at dette kunne bli en
>interessant opplevelse.
>Hun gikk inn på soverommet, og etter en stund kommer hun ut med en enorm
>kake, etterfulgt av min kone, mine barn, min sjef og alle mine kollegaer.
>Og der satt jeg, som en idiot, helt naken i sofa'n.....
>
>

_________________
„Die Erinnerung ist das einzige Paradies, aus dem wir nicht vertrieben werden können.“

http://www.fbb-immobilien.eu

_________________
Tjingeling!
Annika

Stå på dig - annars gör någon annan det!

_________________
Det ska va gött å leva annars kan det kvitta....
http://www.youtube.com/watch?v=E0Aj37ml8QI
Signatur ©